0
0
0
s2smodern

Femti og utdatert

 

Nærmere femti og utdatert?

Velkommen til det modere samfunn hvor sjefene blir yngre og har ingen peiling på arbeidsmiljø, da det ikke sto på lære planen. Vi er mer og mer preget av amerikanske tilstander hvor økonomi, aldri reell ferie, og arbeidstid er en illusjon. Det er en fråtsing med menneskelige ressurser rett og slett fordi man kan.

Kontakten mellom unge og eldre påvirker holdningene til alderdommen i en mer positiv retning. Eldre mennesker nyter stor respekt i samfunnet, og de unge rådfører seg svært ofte med dem før de tar viktige avgjørelser. I den vestlige verden innehar de eldre i liten grad roller som kloke personer vi bør lytte til. Det er det motsatte av hva jeg har lært; eldre er absolutt verdt å lytte på. Da jeg arbeidet i hjemmetjenesten for noen år siden, fikk jeg et godt forhold til mange eldre mennesker gjennom en grunnholdning preget av respekt og ydmykhet. Dette fordi jeg er oppdratt i et samfunn med et helt annet syn på eldre. Deres livserfaringer og visdom ble verdsatt, og det var nesten utenkelig å se på deres kunnskaper som gammeldagse og ubrukelige.

Kanskje en forklaringer?

De respektiv bedrifter er en enhet som i hovedsak har seg selv å tenke på. Slik er premissene for bedrifter i vår samfunnsform. Det som er utenfor vedkommer ikke. Enhver leder som skal tenke "fornuftig" må forhold seg til disse avgrensninger. Han eller hun forholder seg kun til sine konkurrenter og kunder. Enkeltindividene innenfor de respektive bedrifter er brikker, som har mer eller mindre verdi ut i fra forskjellige statuskriterier eller yteevne.

Argumentasjon, fra de respektive bedrifter, der respekt og statusheving av "eldre" blir eller bør ivaretas, er en del av den rasjonelle tenkningen. Trenger man flere ansatt og det er manko blant de "yngre", så prates fortreffeligheten med "eldre" opp. Er det nok, så er det ikke like viktig.

Dette er svært enkel aritmetikk. For de som har lest aviser over tid vil trolig oppfatte dette. En hylling av 50+ og uttalelser om deres fortreffelighet, kommer når dette er nødvendig. Vi går mot en tilværelse der vi blir eldre, og det er nødvendig å kunne utnytte de samlede ressurser bedre. Nå kan man som 50+, og man er uheldig, være nesten uten mandat i en jobbsammenheng. Du er ikke en prioritert ansatt, og ikke lenger en med framtiden foran dag. Man må kunne håpe på at dette disse vendepunkter for retardasjon kan heves, men som sagt, dette er er avhengig av den enkelte bedrifts vurderinger.

Det må en mer holistisk tenkning til for at vårt samfunn skal oppnå bedre effekt. Den enkelt bedrift vil bli indirekte belastet med høyere skatter og avgifter, om de "eldre" skal gå uvirksomme. Norge og den enkelte er ikke tjent med at det kun er bedriftene som kan diktere våre liv og forhold. Om forholdene for alle endres for alle, så er det ingen konkurrerende forhold som tilsier at bedriftene vil tape. Alle vinner i sum på at flest mulig er sysselsatt med produktive aktiviteter. Det også i en samfunnsmessig sammenheng billigere for all parter.

Det er trolig også mye "futt" i de over femti, og om man ikke "kødder" for mye med dem. Det er ikke alle som ønsker at livet bare skal bestå av personlig gjøremål som å drikke kaffe og lese aviser.  Nå ser jeg ikke for meg at jeg må behold samme funksjon som før, om sjefen finner ut at effekten er bedre med en yngre eller en annen person, men at man kan "brukes" etter fylte 50 er det ingen tvil om.

Det er ingen SFO eller annet som hindrer denne gruppen. De har all verden av tid og ressurser tilgjengelig.  Det er Erna & Co som må legge premissene for "bedriften" Norge! Ikke den lokale bedriften! Karriere jag og lave kostnader er det som teller for dagen leder, arbeidsmiljø er ikke et tema. Noe av årsaken er at dagens ledere har hatt intern-ship hvor man blir pisket 20 timer i døgnet og tror at det er slik det skal være og når man blir leder og når man har møtt veggen noen ganger slår janteloven inn og sier at du skal ikke ha det noe bedre enn meg.

Problemet med dagens mellom leder spesielt er at de vil opp og frem og svinger pisken for sin egen fordel. Saken er at nyutdannede gjør hva som helst for å få en jobb å beholde den for å få en karriere, mens de «eldre» har mye mer fokus på kompetanse, trivsel og arbeidsmiljø og kunne levere best mulig og ikke noen quick-fix for å løse problemet så lenge de finnes i firmaet eller i en ny høyere posisjon og kan overlate problemet til neste man nederst på rangstigen.

Det er ikke alderen som er utfordringen, men ledelse miljøet og respekt for lover og regler.

 

 

 

 

Eldre representerer store ressurser som kommer til nytte i ulike deler av det norske samfunnslivet. Mange har sterkt engasjement, og deltar på ulike arenaer. Det jeg savner mest er respekten overfor disse. Hvordan kan vi gjenreise denne respekten?

Det er klart at samfunnet er i stor endring og de som blir spesialister i utdatert teknologi og utdaterte arbeidsmetoder vil få det vanskelig - dersom de ikke er i stand til å fornye seg. Greier de å fornye seg derimot vil de komme ut med enda større forståelse. Framtidens eldre kommer til å beherske moderne teknologi. De kommer til å være en del av den, og teknologien vil være mer "humanisert". Maskin - menneske interaksjonen vil bli mer naturlig. I en del år nå har i grunnen den framvoksende IT-teknologien vært relativt vanskelig tilgjengelig og samtidig blitt introdusert på et tidspunkt i livet som er vanskelig for mange. Begge disse forhold vil bli endret om ikke uoverskuelig framtid. De eldre vil kunne den og den vil også være mer tilgjengelig. Vi kommer til å ha varianter av en form for datateknologi i uoverskuelig fremtid.

 

0
0
0
s2smodern
0
0
0
s2smodern

LIVSSTIL OG HELSE FOR AKTIVE ELDRE.

Livsstil:Regnes som måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett eller livsstil, gjennom sosialt levesett, kosthold, fysiskaktivitet,inaktivitet og forhold til stimulerende midler, som nikotin, alkohol og andre rusmidler.

Livskvaliteten er også avhengig av døgnrytme, tilstrekkelig søvn og stresskontroll. Livsstil blir ofte knyttet til helse og livskvalitet, som begge kan sies å bli forringet dersom personen ikke har et balansert forhold til disse variablene. Helsetips er noe vi bombarderes med hele tiden og hører overalt, men de fleste klarer ikke å velge en sunn livsstil, så for å få til effektive helsetiltak må vi være mere selvstendige og ikke hele tiden følge flertallet.

 

Frukt hindrer depresjon hos kvinner.

Å spise to eller flere frukt enheter pr dag hjelper kvinner mot depresjon.

Kvinner som spiser lite frukt daglig har en større risiko for å utvikle depresjon, viser en undersøkelse ved universitetet i Queensland (Australia) viser en undersøkelse. Undersøkelsen innbefatter 6000 kvinner i seks år, og man fant en klar sammenheng mellom fruktinntaket pr dag og utvikling av depressive symtomer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Info om Omega-3

Omega 3 har flere gode helseeffekter. Det er blandt annet godt for hjertet, hjernen og leddene.

Omega-3 for hjertet: Studier tyder på at Omega-3 blant annet kan virke lett blodtrykksenkende, og ha en gunstig virkning på fettstoffer i blodet ved at det kan virke svakt triglyseridsenkende. Triglyserider utgjør klart hoveddelen av fett (lipider) i matvarene.

Omega-3 for leddene: Omega-3 kan hjelpe ved ømme og stive ledd. Flere studier har vist en forbedring hos personer som

plages med svake leddplager ved tilførsel av Omega-3 fettsyrer. Omega-3 inngår i cellemembranene, og er forstadiet for viktige signalstoffer i kroppen som har betydning ved slike plager.

Omega-3 for hjernen: Omega-3 er viktig for utviklingen av hjernen. Studier antyder at Omega-3 kan ha betydning for kognitive ferdigheter, og virke positivt på konsentrasjonen.

 

 

Vær aktiv og få et bedre liv.

Hverdagslige fysiske aktiviteter gjør godt for kroppen

De mest fysisk aktive eldre mennesker - uansett type aktivitet, og ikke bare de som mosjonerer - oppnår lengre levetid.

Studier viser at en hvilken som helst aktivitet som fører til energiforbruk kan forlenge levealderen. Dette motsier tilsynelatende at trening må utføres med en viss intensitet for å ha effekt, og det er de samlede daglige aktiviteter som bestemmer energiforbruket og ikke nødvendigvis energiforbruk fra trening eller mosjonering.

De med høyest energiforbruk uansett type daglig aktivitet 32 prosent lavere risiko for å dø i løpet av 6-årsperioden. Da hadde forskerne justert for påvirkningen av slike faktorer som alder, kjønn, rase, bosted, vekt, høyde, fettprosent og søvnvarighet. Alle typer daglig aktivitet vil si alle bevegelser vi gjør som forbruker energi - ikke bare treningsaktiviteter. Den samlede risikoen for død var 12 prosent blant de som forbrukte mest energi, 18 prosent i den gruppen som brukte nest-mest energi, og 25 prosent blant de i gruppen som hadde det laveste energiforbruket.

Også ved å trene hjernen forsinkes aldersrelatert funksjonsnedsettelse - som for eksempel demens. Øvelser som ble brukt i studien var blant annet å huske tekster eller lister med ord, å finne mønster i ordserier eller tekster, og følge med på og finne og identifisere objekter/bilder på en PC-skjerm.

Reduser risikoen for Alzheimers

I tillegg til kreft, er Alzheimers en av de mest fryktede sykdommene fordi den påvirker vår hukommelse og endrer vår adfærd.

Alzheimers er karakterisert ved at det med tiden utvikles skader på nerveceller og deres forbindelser. Resultatet er ødeleggende, og omfatter hukommelsestap, nedsatt tenkning, problemer med verbal kommunikasjon og personlighetsendringer. En person med Alzheimers kan leve fra 2 til 20 år etter at diagnosen er stilt.

Faktorer påvirker sannsynligheten for at man vil utvikle sykdommen. Noen av dem kan man ikke gjøre noe med, men her er fem råd utarbeidet av Harvard Medical School, som kan redusere risikoen.

Hold en sunn vekt

  • Spis sunt og øk din fysiske aktivitet.

Sjekk midjen

  • For et presist mål av midjen, så bruk et målebånd rundt den smaleste delen av midjen. Ekspertene anbefaler at kvinner har et midjemål på maks 88,9 og menn på 101,6.

Spis med omtanke

  • Innta primært grønnsaker og frukt, fullkorn og proteinkilder som fisk, magert fjærkre, tofu, bønner og andre belgfrukter samt sunne fettstoffer. Skjær ned på unødvendige kalorier fra brus, hvitt brød, usunt fett, fastfood og liknende.

Tren

  • Regelmessig fysisk aktivitet hjelper med å kontrollere vekt, blodtrykk, blodsukker og kolestrol. Moderat til kraftig aerob trening kan også hjelpe med å redusere det totale kroppsfettet over tid.

Snakk med legen

  • Ut over å holde øye med vekten og midjen, bør du høre med legen hvordan du ligger an med hensyn til kolestrol, blodtrykk, blodsukker og annet.

Fremtidens samfunn forventer at vi tar eget ansvar på stadig flere områder, også når det gjelder helsa. Ikke bare skal vi spise sunt og mosjonere ofte, vi bør også være reflekterte, tenke sunt og ha et godt følelsesliv. I alternativ medisin skal man gjerne få fart på det åndelige livet i tillegg.

Problemet er at de fleste mennesker ikke klarer å leve opp til disse kravene, og noe av stresset og helseproblemene folk opplever kan være en følge av at de ikke klarer å takle alle oppgavene i hverdagen. Det moderne samfunnet med mye informasjon og mange valgmuligheter gjør det tøffere å ta selvstendige valg. For å ta bevisste valg om helse og livsstil må man være reflektert og kritisk til informasjon, og klare å gå sin egen vei. Men problemet er at de aller fleste følger strømmen. Undersøkelser tyder på at bare et mindretall tar selvstendige livsstilsvalg og er kritisk til autoriteter og dominerende holdninger.

Hvis vi skal ta mer ansvar på helsefronten trengs det også en reflektert holdning og bevisste valg - og da holder det ikke å bare spre helseinformasjon. Studier viser nå at endret kosthold og fysisk aktivitet hos personer med Type 2 diabetes, kan ha minst like god effekt som medisiner.

Organiske Produkter

Bedre for deg og Jorden

Å beskytte jorden betyr å forvalte den på en klok måte, et konsept som berører alle aspekter med livet, fra det å bruke fornybare energikilder til konservering av planter av alle slag, og hva du putter i munnen.

Kanskje den beste legitimering av grønnt levesett er å bygge tillit ved å være et et godt eksempel, som f.eks å starte med det mest grunnleggende. Å være konsekvent med omgivelsene du lever i daglig, det daglige valgene alle opplever, for eksempel når du handler mat på butikken, eller det kan være måten du rengjør huset hjemme. Hvilke type transport bruker du når du reiser.

 

Les også:Viktigheten av nok vitamin D

Les oså:Middelhavsdietten

0
0
0
s2smodern
0
0
0
s2smodern

Fjellet

 

 

(Det fantastiske og storslåtte fjellet)

 

 

Fjellet har mye av det du har lite av: Tid, fred, ro
og tålmodighet, overskudd, toleranse og
tankeflukt. Stille, store rom, gripande og
umistelege stunder. Med skjerpa sanser i fjellet
har ting det med å bli storslått. Me høyrer,
opplever og luktar sterkare, tydelegare, meir
intenst fordi vi lever og er til med ein heilt annan
nærleik til oss sjølve, våre eigne liv og vår eigen
forgjengelegdom.
 

 

Naturskildringer

av Olav Duun.

Oppmerksomheten har vært fokusert på hans dybdeboringer i menneskesinnet og i menneskers konflikt. Men sterkere enn noen illustrerer Duun det jeg har sagt er særegent norsk i identifikasjon med natur, særlig fjell og havnatur. Eksempel hermed:

«Og rundt omkring han var lande. Det var der på ein annan måte enn før. Han hørte det meir enn han såg det. Han hørte dem, fjella, kor dei sto der omkring han, stod ende opp i soldagen og levde, det eine gråblått i leten, det andre gråbrunt eller grått: Skugge i rindane, sol over rabbane, nuten høgt og allvitande – opp i den solblå æva. Og der låg myrane innetter, som ein djup og levande tone, og der gjekk fjorden og pusla, gjekk og glitra i solskine og glømte seg bort. – Det måtte det vera dei kalla fedrelande.»

 

 En nøkkel til 100 båter

 

 

 

 

Norges Jeger- og Fiskerforbund har 100 båter til disposisjon i gode fiskevann over hele landet. Medlemmer kan bruke båtene så mye de vil.

Fiskerforbund (NJFF) håper at flere skal få oppleve fiskelykken i sommer.

Nå er 100 aluminiumsbåter på 14 fot lagt ut i ferskvann fra nord til sør, fra øst til vest i Norge. Det er en smal sak å få tilgang til én av båtene. Mange har ikke hatt en mulighet til fiske fra båt. De færreste har egen båt eller har tilgang til å låne en båt, sier kommunikasjonskonsulent Håvard Skjerstad Andersen i NJFF.

Er du ikke medlem av NJFF, må du melde deg inn for å bruke båtene. Prisen for et medlemskap ut året er på 365 kroner.

For medlemmer i NJFF, kan nøkkelen bestilles på våre hjemmesider, så har du den til odel og eie. Etter det kan du booke og bruke båtene så mye du vil. De har gått for en enkel og grei løsning. Båtene er utstyrt med årer, og festet med kjetting og hengelås. Det er bare å låse opp hengelåsen og dytte ut båten.

     

Ut på Tur

Ut på tur med Statskog

100 koier søker turfolk

Statskog ønsker at flere oppdager de mange åpne koiene deres.

Mange oppsøker naturen i dag for å oppnå stillhet og ro, her får du det, men du må ta til takke med overnatting på brisk, utedo og vann fra bekken, men da er det mange muligheter.

Statskog er Norges største grunneier og eier blant annet over 100 buer og koier rundt om i landet. Husværene er åpne, og alle er velkommen til å raste eller sove over en natt uten at det koster noe. Erfarne turfolk har kjent til koiene lenge, men folk flest har ikke har visst om tilbudet, sier Torkel Skoglund i Statskog. Men Koiene må ikke forveksles med Statskogs 79 hytter for korttidsleie.

 

Nå har Statskog gitt koiene en samlet presentasjon. En håndbok med smaksprøver er ferdig og hver koie er gjort tilgjengelig for publikum påstatskog.no. Der er et større antall er små tømmerkoier som oser av stemning, særlig hvis det er hustrig ute og du fyrer opp i den gamle vedovnen. Da sitter man der og kan høre stillheten, sier Skoglund.

Koiene er også tilgjengelige på turportalen godtur.no.

 

Hyttene er Spartansk
Koiene har en fortid som husvære for skogsarbeidere og tømmerfløtere. Andre ble bygd som jakt- og fiskebuer eller satt opp i senere år som lokale turmål for folk og hvilebuer med formål å fremme friluftslivet. De aller fleste ligger i Troms og Nordland og videre sørover mot Femundsmarka og Hedmarks dype skoger. Flertallet ligger så langt fra bilvei at det passer å pakke sekk og sette av en dag eller to. Mens andre egner seg for dagsturer. Hyttene er enkle, på 10 til 15 kvadratmeter. Det vil si et par tre brisker å sove på, en ovn og ved. Mat, sovepose og liggeunderlag må du ha med deg,.
Den aller minste koia er på kun fire kvadratmeter.

 

           Staupedalsbua i Beiern, Norland. Foto: Jim T. Kristensen

 

Ettersyn og Vedlikehold
En av Statskogs oppgaver er å legge til rette for friluftsliv, og husværene er en del av denne tilretteleggingen. Koiene får generelt ettersyn og stell, og påfyll av ved. I Nordland og Troms er det Statskogs feltapparat Fjelltjenesten som sørger for drift og vedlikehold.

 

DNT
Også Den Norske Turistforening ser verdien av koiene, og mener at det er et ypperlig supplement til hyttene våre, for da får folk langt flere overnattingsmuligheter. Har du barn med på tur, kan du stykke opp turen med kortere etapper.

God turskikk tilsier at man ikke skal okkupere husværet. Koiene er ikke et sted for gratis hytteferie, men et sted for en hvil eller for en overnatting eller to. Man skal slippe inn andre og gi plass for nye overnattingsgjester om en selv har hatt losji der, sier Torkel Skoglund i Statskog. Tom hermetikk og annet søppel tar man med seg, feier over gulvet og tar inn ved til neste besøkende. 

Her finner du oversikt over alle koiene og buene:http://www.statskog.no/Hytter/Sider/Aapne_buer_koier.aspx

 

0
0
0
s2smodern
0
0
0
s2smodern

Viktigheten av Vitamin D

og hvordan holde seg frisk.

 

Å forstå den virkelige årsaken til mange sykdomer, og styrke immunforsvaret med noen få grep.

 

Solen er den viktigste D vitamin kilden

For det første, la oss oppklare en misforståelse om hvorfor folk blir mere syk i vintermånedene sammenlignet med den varme tiden på året , sommeren. La oss først se på de lave temperaturene. Mange mennesker tror på myten om at lave temperaturer gjør deg syk. Dette er ikke tilfelle. Mange undersøkelser viser derimot at å bli eksponert for lave temperaturer styrker immunforsvaret.


Hva med de såkalte «bakteriene eller virus»?

Er der mere bakterier og influensa virus som flyter rundt om vinteren? Det er det selfølgelig ikke. Rapporter viser at virus og bakterier trivst bedre på overflaten i temperaturen vi har om sommeren enn den lavere temperaturen vi har om vinteren. Så hvorfor blir da folk syke av influensa stort sett om vinteren? Her er et hint! Det handler om styrken på solstrålene og hvordan de påvirker din helse. Om vinteren på den norlige halvkule, øker tilfellene av influensa, men på samme tid er det sommer på den sydlige halvkule og mens influensa tilfellene øker på den nordlige, er sykdomstilfellene på den sydlige på det laveste. Etter et halvt år når alt er snudd viser det seg at influensatilfellene på den sydlige halkule øker mens den avtar på den nordlige.

Er det så temperaturen som gjør dette? Nei, det er styrken i solstrålene, de såkalte UVB strålene, og hvor mye D vitaminer din kropp produserer når UBV strålene treffe huden din. Der er to teorier om dette:

 

1.  Det kan ha med å gjøre at folk tilbringer mere tid innendørs om vinteren og blir dermed eksponert for mere virus og bakterier av denne grunn. Det høres forsåvidt greit ut men vi er fortsatt på arbeid ifra 8 til 4 og mange er da utendørs. Sitter du på et kontor gjør du det samme både vinter og sommer.

 

2.  Årsaken til at folk blir mere syk i vintermånedene er en drastisk reduksjon i kroppens nivå av D vitaminer, som igjen er direkte innvirkning på hvor sterkt immun systemet er.

 

Generellt er solstrålene for svake i vinterhalvåret (avhengig av solhellingen, «latitude», der du bor), og derfor faller D vitamin nivået drastisk, som igjen reduserer immunforsvaqret. De fleste mennesker vet ikke hvor viktig solen er i forhold til D vitamin nivået, som igjen styrer mange andre faktorer i kroppen, inkludert immun systemet og hormon produksonen & balansen.

Dette aspektet med mangel på vitamin D, og lavere immun forsvar i vinter månedene er sannsynlivis den virkelige årsaken til at der er mere sykdom i vinterhalvåret. 

Så, hvordan kan vi styrke immun forsvaret slik at kroppen blir istand til å bekjempe sykdom før virus gjør oss syke?

 

1. Fokus på Vitamin D (men ikke i "tilberedt" mat eller syntetisk som man finner i piller)

Får du du D vitamin nivået ditt testet, vil det vanligvis ligge på mellom 40 – 80 ng/ml. (nanogram/milliliter) Det er når du er over 50 ng/ml at du virkelig maksimerer immunsytemet og får balanse i hormonene. Mange mennesker er overrasket over at de har lavt nivå av vitamin D, (spesiellt i vintermånedene). Det viser seg ved målinger at mange har et farligt lavt nivå. Et gjennomsnittlig nivå i vintermånedene for en person som spiser en spiseskje tran daglig ligger på ca 35 ng/ml. Men nivåer er målt helt ned i 11 ng/ml på enkeltpersoner, og dette er et nivå som svekker immunsystemet betraktelig. 

 

For folk som hele arbeidsdagen sitter på kontor vil man måtte ta tilskudd av Vitamin D3 for å holde blodnivået til vitamin D på et forsvarlig nivå. Når det gjelder vitamin D bør man være forsktig med kunstige fremstilte vitaminser man finner i piller, da kunstig fremstilet vitaminer er som oftest inneffektive eller har liten virkning sammelignet med de naturlige kildene.

Vitaminet D2 er som oftest den typen som fremstilles kunstig, men den fins også naturlig form. Naturlig vitamin D som eksisterer i torskelever, (tran) eller en olje-baset D3 supplement er det beste alternativet i vinterhalvåret. 

Uansett vil den beste kilden til vitamin D være solen og som igjen leder til en kraftig styrkning av immunforsvaret. Når UBV stråler (ikke UBA) fra sånn cirka midt på dagen treffer huden din, reagerer de med olje i huden og produserer vitamin D som sakte absorberes av kroppen. Husk på at solkremer med høy solfaktor, sunblock etc blokkere UVB strålene som igjen hindrer at kroppen din produseerer vitamin D.

 

Det er ikke alle som har muligheten å ta en uke ferie under ekvator om vinteren, man kan du det, er det godt for helsen, da det er på denne tiden D vitamin nivået er på sitt svakeste. Kun noen

 få dager er nok til å heve D vitamin nivået betraktelig og dermet et bedre immun system. Men husk at det er viktig å ikke bli sobrent....det er kun moderate mengder av solstrålene som trengs på store deler av kroppen, ( ikke bare ansiktet). Alle har forskjellig hudtype, så hvor mye sol som stal til varierer fra person til person. Har du en blek og sart type hus kan det være nok med 10 til 15 minutter i solen for å få nok D vitaminer. Det man bør unngå er å bli eksponert så mye at man blir solbrent. Har du en mørkere hudtype trenger man lengre tid for å tilegne seg nok D vitaminer.

 

Hvis du ikke drar til syden på ferie i vinterhalvåret, hvordan kan du da sørge for at ikke vitamin D nivået blir farligt lavt i kroppen?

Den beste kilden til D vitaminer er egg, fet fisk, slik som laks, makrell, lever fra torsk, innmat, noen typer sopp er allle gode kilder til vitaminet D. Men husk at det er vaskelig å få nok D vitaminer fra mat alene i vinterhalvåret. En metode for å være sikker på å at ikke D vitamin nivåer synker for lavt i vinterhalvåret, er å ta en spiseskje tran hver dag. Å ta for mye tran er ikke heldigt da det gir deg alt for stor dose med A vitamin.

 

Hva så med kunstig sol. (Solarium)

Solarium i små doser

Men hvor sunt er det egentlig?

Solarium frister på mørke januar-dager. 

Ikke skrem folk vekk fra den sunne solen, maner professor og fysiker og professor på radiumhospitalet, Johan Moan.

Forsiktig bruk av solarium kan øke nivået av D-vitaminet, selve sol-vitaminet, i kroppen. Atlså, et ordinært og helt lovlig solarium kan gi nærende effekter i menneskekroppen. Men selvsagt, føyer forskeren til, sunne doser er lik små doser. Og det er denne forsiktige bruken, 1-2 ganger ukentlig, Moan vil ha frem som sitt budskap. Et alminnelig solarium kan gi deg det livsviktige vitamin D. Det kan du også få i deg ved å spise riktig, for eksempel mye fet fisk eller ta rikelige doser med tran. Det er viktig å få fram at D-vitaminet kan beskytte oss mot mange former for kreft og andre sykdommer. Derfor insisterer han på at en dose kunstig sol er bedre enn ingenting. Så lenge vi ikke overdriver solingen så vil kroppen få mer nytte av solen enn den skader.

 

Tegn på at du mangler D-vitamin


Her er 8 tegn på at du ikke får i deg nok av vitaminet, og hvilke negative konsekvenser det kan ha for kroppen din.

  1. Trist og lei. Forskning viser at kvinner med D-vitaminmangel er dobbelt så tilbøyelige til å bli rammet av depresjon som andre.
  2. Får du ikke fart på muskelveksten kan det kanskje skyldes D-vitaminmangel.
  3. Små muskler. Hvis du ikke klarer å løfte like tunge vekter som tidligere kan det skyldes d-vitaminmangel. Mindre muskler kan nemlig være et resultat av for lite D-vitamin.
  4. For lite D-vitamin linkes også til det faktum at man blir mer sensitiv for smerte, særlig blant afro-amerikanere.
  5. Vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen. Har du for lite av vitaminet svekkes beinbygningen og du er mer utsatt for skader. Faktisk dobbelt så utsatt ifølge utvalgte undersøkelser.
  6. Vitamin D er bra for hjertet ditt. Det hjelper til med å regulere blodtrykket og får du ikke nok D-vitamin kan det altså føre til økt blodtrykk.
  7. Trøtt på dagen? En undersøkelse publisert i Journal of Clinical Sleep viser at for lite D-vitamin kan linkes til søvnighet på dagtid.
  8. Før du skylder på noen andre – legg deg på minnet at D-vitaminet påvirker nivået av serotonin i hjernen som igjen spiller inn på humøret.
  9. Undersøkelser har vist at utholdenheten til idrettsutøvere synker ved mangel på vitamin-D.

I faresonen?

 

 

0
0
0
s2smodern